PREVENSJON OG INFORMERTE VALG
Husk å spørre hvorfor
Hormonell prevensjon kan forebygge graviditet og brukes også for å redusere enkelte helseplager. Denne samtaleguiden hjelper deg å forstå hva behandlingen skal gjøre, hvilke alternativer som finnes, og hvilke spørsmål du kan ta opp med helsepersonell.
DET VIKTIGSTE
Kort fortalt.
- Avklar hva du ønsker hjelp med.
- Spør om nytte, bivirkninger, risiko og alternativer.
- Lag en plan for oppfølging.
- Symptomer som vedvarer eller forverres kan trenge videre vurdering.
DEL 01
Før du starter: avklar målet
- Er målet å forebygge graviditet, få mindre smerter eller mindre blødning, behandle kviser eller flere ting samtidig?
- Hva ønsker du skal bli bedre i hverdagen?
- Hvilke symptomer hadde du før du startet med prevensjon?
- Hvordan og når skal dere vurdere om behandlingen virker?
DEL 02
Spør om fordeler og mulige bivirkninger
Hormonell prevensjon kan ha god effekt, men ulike metoder har forskjellige fordeler, ulemper og medisinske forholdsregler. Vanlige bivirkninger kan være endret blødningsmønster, hodepine, brystømhet, kvalme eller humørforandringer. Opplevelsen varierer.
Noen bivirkninger går over etter en periode, andre kan vedvare. Ved plager er det mulig å vurdere en annen metode sammen med helsepersonell.
- Hva er de vanligste bivirkningene ved akkurat min metode?
- Hva bør gjøre at jeg tar kontakt tidligere enn planlagt?
- Er det sykdommer, migrene med aura, blodpropphistorie eller medisiner som påvirker hvilke metoder jeg kan bruke?
DEL 03
Når prevensjon brukes for å behandle plager
Prevensjon kan være en del av god symptomlindring. Samtidig bør sterke eller langvarige plager vurderes ut fra sykehistorien, undersøkelsesfunn og behov for videre utredning. Symptomlindring og utredning kan skje parallelt.
For eksempel er smerter som hindrer skole, jobb eller vanlige aktiviteter, eller smerter som fortsetter til tross for behandling, gode grunner til ny vurdering.
- Hva tror du kan forklare symptomene mine?
- Hvilke andre undersøkelser eller behandlinger kan være aktuelle?
- Hva gjør vi hvis jeg fortsatt har vondt etter noen måneder?
DEL 04
Andre alternativer
Det finnes flere hormonelle og ikke-hormonelle prevensjonsmetoder. Hva som egner seg, avhenger blant annet av ønsket effekt, medisinsk historie, bivirkninger og egne preferanser.
- Kan du forklare forskjellen mellom hormonspiral, kobberspiral, p-stav, p-piller, gestagenpille, p-ring og kondom?
- Hvilke metoder beskytter mot graviditet, og hvilke reduserer risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner?
- Hvordan påvirkes beskyttelsen hvis jeg bytter metode eller slutter?
DEL 05
Din plan for oppfølging
- Skriv ned hvorfor du starter eller bytter metode.
- Noter hvilke endringer du håper på, og plager du vil følge med på.
- Avtal hvem du kan kontakte ved spørsmål, bivirkninger eller manglende effekt.
- Spør hva du skal gjøre hvis du glemmer prevensjon eller ønsker å slutte.
DEL 06
Symptomer som fortjener en egen vurdering
I den opprinnelige Womanhood-guiden «Husk å spørre hvorfor» er kartlegging av symptomer et sentralt punkt. Mange starter med hormonell prevensjon både for å beskytte mot graviditet og for å få mindre smerter eller blødninger. Selv når behandlingen hjelper, kan det være relevant å undersøke hvorfor symptomene oppsto.
- Menssmerter som fører til fravær fra skole eller arbeid, oppkast eller besvimelse.
- Smerter mellom menstruasjonene, ved toalettbesøk eller ved seksuell aktivitet.
- Svært kraftige eller langvarige blødninger, særlig hvis du samtidig er sliten eller svimmel. Kraftige blødninger helt fra første mens kan også gi grunn til å vurdere en blødningsforstyrrelse.
- Uregelmessig menstruasjon sammen med andre plager som uttalt akne eller økt hårvekst.
- Nedstemthet, sterke humørendringer eller andre plager som påvirker funksjon og livskvalitet.
Slike symptomer kan ha ulike årsaker og er ikke nok til å stille en diagnose. Avhengig av situasjonen kan helsepersonell vurdere blant annet endometriose, PCOS, blødningsforstyrrelser, stoffskifteforhold eller jernmangel. Ta med både symptomene og hvordan de påvirker hverdagen.
DEL 07
Når bør du få hjelp raskt?
Noen symptomer under bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmetoder kan være tegn på en sjelden, men alvorlig komplikasjon, som blodpropp. Ved plutselig tung pust, sterke brystsmerter, symptomer som kan tyde på hjerneslag (som lammelser eller plutselige talevansker) eller andre akutte alvorlige symptomer: ring 113.
Kontakt legevakt 116 117 ved nye betydelige symptomer som krever rask vurdering og der situasjonen ikke er akutt. Ved ny hevelse eller smerter i ett ben, eller nye synsforstyrrelser eller kraftig hodepine, bør du raskt kontakte helsehjelp. Individuelle råd krever vurdering av helsepersonell.
DEL 08
Støtte til ungdom og helsepersonell
Ungdom har behov for å forstå behandlingen og bli lyttet til. Som foresatt kan du spørre hvilke plager ungdommen ønsker hjelp med, hvor mye de begrenser hverdagen og hvilke alternativer som er forklart. Målet er at ungdommen skal kunne delta aktivt i beslutningen.
For helsepersonell er det nyttig å avklare indikasjon, forventet effekt, bivirkninger, planlagt evaluering og kriterier for videre utredning. Dokumenter gjerne hva dere er blitt enige om. Taushetsplikt og retten til medvirkning må vurderes etter gjeldende regler og den unges alder og situasjon.
DEL 09
Ta med dette til timen
Du kan bruke spørsmålene under som huskeliste. Legg gjerne til hvor lenge symptomene har vart, hvor sterke de er, hvordan de påvirker hverdagen og hvilke medisiner du bruker. Individuelle råd krever vurdering av helsepersonell.
TA PRATEN
Spørsmål å ta med videre.
Velg gjerne ut noen spørsmål og bruk dem i en samtale. Du bestemmer selv hvilke som passer.
- Hva er grunnen til at du anbefaler denne metoden for meg?
- Hva kan jeg forvente av effekt og bivirkninger?
- Hvilke andre alternativer finnes?
- Trenger noen av symptomene mine videre utredning?
- Når skal vi evaluere om dette fungerer for meg?
HVOR FINNER DU HJELP?
Du kan snakke med noen.
- PrevensjonspratInformasjon og verktøy om prevensjonsmetoder.
- Sex og samfunnFaglig informasjon om prevensjon.
KILDER
Faglig grunnlag.
Ressursen er bearbeidet fra Womanhood Initiatives tidligere veiledningsmateriell og supplert med oppdaterte kilder. Teksten gir generell informasjon og er ingen individuell faglig, medisinsk eller juridisk vurdering.